Akropolis i Kannik var på midten av 1800-tallet på landet. Det var et område med marker og spredte gårder, langt unna det lille sentrumet som hadde bygget seg opp rundt domkirken ved Breiavannet. Før 1866 ble høyden kalt Skjæveslandshøyden etter eieren H. Skjæveland, men i 1866 ble tomten kjøpt opp av Stavanger kommune og det ble starten for Rogaland Teater og Akropolis slik vi kjenner den i dag.
En kulturhøyde
Rogaland Teater har vært igjennom mye siden avdukingen i 1883. Bygget har fått utvidelser og vært igjennom flere runder med diverse ombygginger, samtidig som byen rundt har forandret seg.
Nå i 2018 skal teateret gjennom nye forandringer. Teateret trenger mer plass for å gi menneskene i Rogaland det tilbudet vi vet vi fortjener. Så her kommer en statusoppdatering på Sceneskifte-prosjektet. Altså: Hvordan blir det nye teaterbygget og hvor skal det være? Svaret på det er per dags dato komplisert, men det kommer seg.
Det hadde vært fint å se hele Akropolishøyden bli til en kulturhøyde igjen, sier Sceneskifte prosjektleder Thomas Bendiksen.
Mulighetsstudier er lagt på bordet og flere kommer. Sceneskifte-prosjektet begynte for fullt i 2011. Da var spørsmålet: Hva er den beste løsningen, både for teateret og publikum? Etter en utreding og kvalitetssjekk kom man frem til en god løsning er å bygge ett nytt bygg på tomten der teateret allerede ligger, dette vil også være mulig, i teorien.
En felles visjon
Dagens teater har 8000 kvadratmeter å boltre seg på. Det konseptvalgutredningen fra 2017 anbefaler er et nytt teaterhus med fire scener og tilhørende produksjons- og publikumsfasiliteter. For å få til det kreves det ekstra 10.000 kvadratmeter. Det er mye rom som skal inn på en allerede stappet tomt. Derfor foreslår den nyeste mulighetsstudien å legge deler av nybygget over på tomten til Stavanger museum (MUST). Denne muligheten er MUST villig til å vurdere, hvis det gir en god synergigevinst, for også de har stort behov for å modernisere og utbygge.
Det er ikke snakk om å slå MUST og Rogaland Teater sammen, men vi kan være med på å styrke hverandre, sier Bendiksen.
Museets administrerende direktør Siri Aavitsland er enig.
Vi må få laget en felles visjon som dekker begges institusjoners utviklingsbehov for fremtiden.
Et monumentalbygg
Rogaland Teater er et av de første blikkfangene når man ankommer Stavanger by, med bil vel å merke. Et øyenfallende monumentalbygg som allikevel skiller seg ut fra de små trehusene og resten av Stavangers arkitektur. Det samme gjelder turnhallen, Stavanger Museum og det gamle Stavanger sykehus.
Det er på grunn av en arkitekt fra Stavanger, Hartvig Sverdrup Eckhoff. Hans første oppdrag var Rogaland Teater, deretter tegnet han det som ble kjent som Stavanger gamle turnhall (som nå er en del av Rogaland Teater), Stavanger museum og gamle Stavanger sykehus (nå fylkeshuset). Det er disse byggene som har vært med på å gjøre Akropolishøyden så gjenkjennelig. Nå vil både MUST og Rogaland Teater gi område et løft.
Ett større perspektiv
Akropolishøyden har siden 1980-tallet vært avskåret fra resten av sentrum på grunn av endringer i kjøremønsteret. Noe som har ført til at MUST og teateret siden har vært omringet av trafikk og parkeringsplasser. Så hvis du er fotgjenger er raskeste vei til teateret under bakken. Drømmen til Bendiksen er at det skal endres. Bendiksen håper at politikerne vil se på muligheten for å gjøre noe med hele området, det gjør også Aavitsland.
Man kan se hele byen herfra, sier Bendiksen. Det er på tide at vi løfter dette mer frem i bybildet. Tenk på mulighetene, man kunne for eksempel ha startet en restaurant på teatertaket.
Forandring fryder
Den nyeste mulighetsstudien, laget av arkitektene Alexandra Algard og Oana Stanece, ser på det store bildet. Hva som kan gjøres og hvordan teateret oppfattes i bybildet.
Der påpekes flere ting:
“Undergangen er vakker på sitt vis, men kan oppleves som utrygg på kveldstid.”
“Selv om man er like ved teateret er det lite som vitner om det.”
Her snakkes det om undergangen man må gjennom som fotgjenger. Det legges også vekt på mengden trafikk. Algard og Oana ser at det beste for teateret og kulturhøyden hadde vært hvis høyden fikk en ny kobling til Breiavannet og sentrum via jernbanen. Dette kalles for Akropolis-visjonen.
Den store visjonen om byutvikling er det ikke bare Aavitsland og Bendiksen som deler.
BaneNor har store planer for Stavanger stasjon og den kommende sentrumsplanen vil legge føringer for hvordan man ønsker å byutvikle området rundt jernbanen.
Bendiksen håper på at dette vil kunne gi ny gnist til Akropolishøyden.
Se for deg en allé som går gjennom her, sier Bendiksen og viser til strekningen fra Stavanger stasjon til teateret. – Akropolis-høyden bør knyttes mer intuitivt til Breiavatnet og sentrum enn det er i dag. Gjennom god utvikling av stasjonsområdet kan teatret igjen oppleves som en integrert del av by- og hverdagslivet.
Når alt kommer til alt faller Akropolis-visjonens fremtid på politikerne i denne byen og hva de blir enige om å gjøre, og investere i.
Først bra teater, så byutvikling
Det viktigste er først og fremt å gi Rogaland et fullverdig teatertilbud, sier Bendiksen. Bygget er utdatert og vi må for all del ikke kopiere svakheten i dagens teaterbygninger i et nytt i iveren etter den enklest realiserbare løsningen. Byutvikling og arkitektur er selvfølgelig viktig, men innhold og funksjonalitet i et nytt teaterbygg må være førsteprioritet.
Så hva er statusen for Sceneskiftet per i dag?
Bendiksen puster ut.
Ja, hva er det da? Sier han.
Offisielt er Sceneskiftet inne i en forstudiefase, som er en del av statens krav til større investeringer. Det betyr at store investeringsprosjekter må gå igjennom en lang kvalitetssikring før prosjektet eventuelt legges fram for Stortinget. Teateret er ferdig med den første kvalitetssikringen, men flere avklaringer gjenstår. Først skal vi se på mulighetene for en felles visjon sammen med Stavanger Museum. Så kommer eventuelt en åpen arkitektkonkurranse og selve byggeperioden. Selv om utredningene så langt har konkludert med at nytt bygg på eksisterende tomt er best, holder Bendiksen alle muligheter åpne.
Vi har samtidig bedt Stavanger kommune om å vurdere realismen i andre tomter i sentrum. Skulle det vise seg å ikke kunne la seg gjøre å realisere både teatret og museets arealbehov i Kannik, er det viktig å ha alternative løsninger tilgjengelige.
En ost fra Sveits
Hvis et nytt teaterhus skal realiseres på eksisterende tomt, vil det bety en lang byggeperiode hvor teatret må stenge.
Vi er heldigvis eksperter på kreative løsninger, og det er ikke aktuelt å slutte å spille teater. Å ta i bruk andre scener har vi gjort før. Vi har bare de siste par årene spillet teater både i konserthuset, på Hindal gård, i sirkustelt ved Geoparken og på Viste strandhotell. En slik periode behøver nødvendigvis dermed ikke være negativt for publikum som vil oppleve scenekunst i alternative rom. Men det vil naturligvis være ekstra utfordrende for ansatte å få det til, sier Bendiksen.
Problemet ligger i fortiden. Som sagt har området vært gjennom store forandringer siden teateret ble bygget. Deler av bygget er vernet og i tillegg går den nye Ryfasttunnelen rett under tomten. Bendiksen beskriver bakken under som en sveitserost.
Ser du dette? Sier Bendiksen og peker på tegninger av teateret. Her går det tunnelene. De går 28 meter under teateret og vi må holde oss 19 meter unna dem, i 360 grader, da vi skal grave. Det kan bli en stor begrensning i hva som er mulig å få til.
Fra gård til kultur
På tross av alt dette er Bendiksen klar. Stavanger og Rogaland vil få det teatertilbudet vi fortjener. I januar 2018 inviterte Rogaland Teater pressen for å gå igjennom den første mulighetsstudien. Da sa Bendiksen at målet var nytt teater i 2025, det har han nå gått vekk ifra, men antar at det ikke vil drøye veldig mye lenger.
Vi ser vel at den målsetningen kan holde hardt når vi når skriver 2019, men en milepæl under byjubileumet er realistisk, enten det blir første spadestikk eller midtveisskkål.
2019 blir ett spennende år for ikke bare teateret, men for hele Akropolishøyden. For 150 år siden var Akropolishøyden landbruksmark, hvem vet hva som skjer i de neste 150 årene.
