PLASSERING AV ET FREMTIDIG NYTT TEATERBYGG
I desember 2013 presenterte Stavanger kommune fem områdestudier i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplanen for sentrum. I forlengelse av studiene, utarbeidet Stavanger kommune og Rogaland Teater, i samarbeid med fem lokale arkitektkontor, ytterligere mulighetsstudier for et nytt teaterbygg på tomtene.
Teatrets oppgave så langt har vært å definere innholdet for et nytt teaterbygg for å sikre en funksjonell og fremtidsrettet løsning for hele regionen. Et velfungerende teaterhus, både for ansatte og publikum, bør være første prioritet - funksjonalitet fremfor monument.
Med utgangspunkt i Rogaland Teaters tomtekriterier (bilag), mulighetsstudiene og Asplan Viaks rapport og prinsippskisser fra juli 2013 , har styret og ledelsen ved Rogaland Teater vektet seks forskjellige tomtealternativ:
STAVANGER BYTERMINAL JORENHOLMEN
NYTORGET BEKHUSKAIEN
RYFYLKEKAIEN TEATERVEIEN 1
Teatrets viktigste oppgave er å sikre et teaterbygg med optimale forhold til å produsere og presentere scenekunst av ypperste kvalitet. Arealbehovet er derfor et av de viktigste tomtekriteriene. Forholdene i eksisterende teaterbygg er utfordrende for langsiktig videre teaterdrift. Kriteriet om eksterne forhold, som belyser gjennomførbarheten av Sceneskifte i overskuelig fremtid, er også viktig når teatret vekter de forskjellige alternativene mot hverandre.
Ut i fra dagens situasjon vurderer styret og ledelsen ved Rogaland Teater tomten på Bekhuskaien som den mest realistiske og enklest gjennomførbare av alternativene. Følgende oversikt beskriver Rogaland Teaters styre og ledelsens synspunkter på de aktuelle tomtene. Refleksjonene og konklusjonen er basert på de forhold vi er kjent med i dag. Den kommende kommunedelplan for sentrum og prosessen videre kan naturligvis avdekke forhold som endrer på aktualiteten av alternativene.
STAVANGER BYTERMINAL
Arkitektenes forslag omkring dagens bussterminalbygg er en spennende omdisponering av området . Tomten kan romme hele teatrets arealbehov i en «kompakt» modell (jf. Asplan Viak rapport) og har god beliggenhet i forholdene til offentlig transport, veinett og synlighet. Derimot oppleves de eksterne forhold som utfordrende. Rogaland Teater er umiddelbart skeptisk til om et nytt teaterhus er realiserbart innen overskuelig fremtid, da det avhenger av veldig mange parallelle prosjekter. Jernbaneverket/ROM eiendom utreder en omfattende ombygging av hele stasjonsområdet, men mye er fortsatt ikke avklart. Arkitektenes forslag innebærer også store endringer i veinettet i området, hvilket vil kreve store reguleringsprosesser. Teatrets planer om Sceneskifte kan fort bli satt på pausefunksjon i avvente av andre avklaringer.
JORENHOLMEN
Med en mindre utfylling vil Jorenholmen kunne romme teatrets kompakte arealbehov på omkring 7000 m2. Tomten har god synlighet og er svært sentral i bykjernen slik vi kjenner den i dag. Dagens parkeringshus på Jorenholmen skal fjernes, men det skal trolig etableres et parkeringsalternativ et annet sted i bykjernen innen dette kan skje. Bergeland og Nytorget er mulige lokaliteter, men ettersom det i dag ikke er noen avklaring på situasjonen, vekter Jorenholmen lavere på kriteriet for eksterne forhold enn andre tomtealternativ.
NYTORGET
Slik tomten er skissert i mulighetsstudiene er det ikke mulig å realisere verken «flyt»- eller «kompakt»løsningen jf. Asplan Viaks rapport. Løsningen som er tegnet av arkitektene er en enda mer kompakt løsning som teatret vurderer vil gå ut over funksjonaliteten i bygget. Tinghuset er også planlagt på Nytorget, og Rogaland Teater finner derfor ikke tomten som aktuell til et nytt teaterhus.
BEKHUSKAIEN
Tomten er den eneste av de seks alternativene som uten store inngrep, som sanering eller utfylling, kan romme teatrets store fotavtrykk kalt «flyt». Teatrets kriterier for arealbehov og fleksibilitet blir derfor i høy grad ivaretatt. Det eksisterende veinettet og muligheten for god kollektiv transport omkring tomten oppleves som bra. Bekhuskaien ligger i utkanten av dagens bykjerne, men har et godt potensiale i et byutviklingsperspektiv i forbindelse med avvikling av en del fergetransport i området. De eksterne forhold som eierskap og dagens aktivitet på tomten virker gunstige med tanke på å kunne realisere et nytt teaterbygg innen 2025.
RYFYLKEKAIEN
Tomten har en sentral beliggenhet, og det er mulig å oppnå synlighet og gode naboforhold ved en større byutvikling av Holmen-området. Avhengig av omfang på utfylling oppfyller tomten kun delvis teatrets ønske om gode areal- og fleksibilitetsforhold. Arkitektene påpeker at det er «knapphet på plass og det vil være krevende å finne arkitektoniske løsninger på tomten».
TEATERVEIEN 1
Eksisterende beliggenhet i Kannik er svært gunstig i forhold til kollektive knutepunkt, veinett, parkering og synlighet. Derimot er det utfordrende å ivareta kriteriene om arealbehov og fleksibilitet. Mulighetene for ekspansjon vurderes som svært begrenset med en trafikkmaskin foran og Stavanger Museum bak teatret.
KONKLUSJON
Alle seks tomtealternativene er på hver sin måte attraktive kvaliteter. Alle tomtene har sentral beliggenhet og kollektive knutepunkt, og parkeringsmuligheter finnes i gåavstand.
Tomtene på
Nytorget og i
Teaterveien er svært utfordrende i forhold til fremtidens arealbehov, og alternativene oppleves derfor som mindre gunstige. Dette gjelder også til dels
Ryfylkekaien, men det beror på omfang av utfylling.
Stavanger byterminal tilfredsstiller teatrets arealbehov, men har som nevnt eksterne forhold som muligens gjør at det er vanskelig å realisere et nytt teaterhus i overskuelig fremtid.
Jorenholmen scorer jevnt over bra i forhold til vekting av de gitte kriterier og er fra teatrets synspunkt et godt alternativ til plassering. I en prioritering fra teatrets side, er det likevel
Bekhuskaien som fremstår som det beste alternativet. Det er tilstrekkelig plass til teaterprogrammet, både i «flyt» og «kompakt» versjon, tomten har god fleksibilitet og gunstige trafikale forhold. Samtidig er tomten sentral, og et nytt Rogaland Teater vil være en viktig delaktør i byutvikling og utvidelse av sentrum.
Illustrasjon: Helen&Hard
