Rogaland Teater trenger et nytt bygg, men veien dit består i en aldri så liten hinderløype. Nå er nok et skritt på veien tatt. Med finansiering fra teatrets tre eiere (stat, fylke og kommune) i ryggen inngikk Rogaland Teater i februar 2016 en avtale med PricewaterhouseCoopers (PwC) om gjennomføring av en konseptvalgutredning (KVU) i tråd med Finansdepartementets kvalitetssikringssystem ved store statlige investeringer. Rapporten er nå ferdigstilt, og Rogaland Teater er blitt klokere på hvilket konsept som er det mest gunstige sett ut fra både teatrets og samfunnets perspektiv.
1. HVA OMHANDLER DENNE KONSEPTVALGUTREDNINGEN?
Konseptvalgutredningen er en rede gjørelse av hvilke bygningsmessige rammevilkår Rogaland Teater må ha for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. I konseptvalgutredningen er samtlige steiner snudd, og alle reelle muligheter vurdert i forbindelse med et fremtidig teater enten det er oppgradering av eksisterende teaterhus eller et helt nytt bygg. Det er viktig å understreke at lokalisering av et nytt teaterhus ikke vurderes i konseptvalgutredningen. Valg av tomt er aktuelt etter KVU’en er kvalitetssikret og man har tatt en beslutning om hvilket konsept man ønsker å gå inn i forprosjekt med.
2. HVILKET KONSEPT ANBEFALES?
Konseptvalgutredningen anbefaler at det bygges et nytt teaterhus med fire scener. Utredningens åtte konsepter og det anbefalte konsept (K6) er nærmere beskrevet og illustrert nedenfor.
3. HVORFOR ANBEFALES NYTT TEATERHUS - KONSEPT 6?
Fordi Rogaland Teater skal ta vare på og utvikle teaterkunsten og tilby teater av ypperste kunstneriske kvalitet – til hele befolkningen. Den som har tatt seg en tur gjennom Hartvig Sverdrup Eckhoffs historiske bygning i Kannik vet at bygget på ingen måte yter den moderne teaterkunsten rettferdighet. Rogaland Teater har vært bygd ut, og om, 15 ganger siden 1883. Mye har endret seg på disse årene, og enda mer kommer til å endre seg. Teaterhuset har derfor mange bygningsmessige løsninger som over tid har redusert teatrets funksjonalitet. Dette utfordrer teaterproduksjonen gjennom ineffektive logistikkfunksjoner, og husets fysiske rammer innskrenker teatrets virksomhet og produksjonsmuligheter. Det anbefalte konseptet gir det løftet teatret trenger for kunstnerisk utvikling og fornyelse, bredere og større tilbud og tilrettelegging for kompetanseutvikling av teatrets faggrupper. Et nytt teaterhus er også viktig for byutvikling og publikums bruk og opplevelse av teaterbygningen.
4. HVORDAN BLIR PUBLIKUMSKAPASITETEN I ET NYTT TEATER?
For å ha et godt tilbud til ulike publikumsgrupper begynte Rogaland Teater i 2016 med repertoarteater, det vil si at flere ulike forestillinger spilles i samme tidsrom på samme scene, til tross for at det egentlig ikke er plass. I et nytt teater må scenerommene være fleksible for å kunne møte de estetiske og tekniske behovene som fremtidens teateruttrykk krever. De tre minste scenene har tilsvarende kapasitet som i dagens teater mens den nye Hovedscenen utvides til 550 seter. I tillegg til økt publikumskapasitet, styrkes produksjonsmulighetene ved at scenene får bak- og sidescener samt tilstøtende arealer til lagring og flytting av kulisser. Dette øker teatrets muligheter for å drive repertoarteater, med et bredere publikumstilbud som resultat. Barne- og Ungdomsteatret vil også utvides både med hensyn til antall medlemmer og produksjoner.
5. HVORDAN BLIR TEATERPRODUKSJONEN I ET NYTT BYGG?
Med scenerom som er preget av fleksibilitet, effektivitet og ny kapasitet, samt flere ansatte i kunstnerisk og teknisk stab, vil teatret kunne sette opp 20 nye produksjoner pr år. Dagens teater har kapasitet til å produsere 12 til 14 nye produksjoner. En større hovedscene gjør det økonomisk forsvarlig å sette opp store publikumsvennlige forestillinger. Samtidig vil det være mulig å nå et smalt publikum fordi repertoarteater muliggjør dristighet i kunstnerisk programmering. Med et utvidet teatertilbud legges forholdene til rette for å tiltrekke et større publikum blant en bredere del av befolkningen, og øke teatrets muligheter som sosial og kulturell møteplass.
6. HVOR MYE KOSTER DET Å DRIFTE ET NYTT TEATER?
Vårt anbefalte konsept er relativt sett det minst kostnadskrevende konseptet, og alternativet gir mest teater for pengene. Det nye teaterhuset, som beskrevet i K6, gir en økning på 60 prosent i antall solgte billetter, som tilskrives økt publikumskapasitet og flere produksjoner. Tilskuddsbehovet øker kun med 10 prosent. Til sammen innebærer dette at tilskuddet per solgte billett reduseres med 35 prosent. Kostnaden ved å realisere vårt anbefalte alternativ utgjør dette i størrelsesorden 17 millioner kroner mer per år, sammenlignet med en videreføring av dagens teaterhus i Kannik.
7. HVOR MYE KOSTER ET NYTT TEATER OG HVEM BETALER?
Det anbefalte konseptet har et investeringsnivå på om lag 1 000 millioner kroner eksklusive mva. Dette estimatet inkluderer investeringer knyttet til kjøp av tomt, samt bygging av nytt teaterhus og innkjøp av inventar. Usikkerhetsanalysen har avdekket et forventet tillegg på rundt 200 millioner kroner, og forventet investeringskostnad inklusive mva. er dermed om lag 1 500 millioner kroner.
Det er for tidlig å si noe endelig om fordelingsnøkkelen for finansiering da dette ligger i forprosjektfasen, men forstudiet legger til grunn en fordeling blant teatrets tre eiere, stat, fylke og kommune, samt private midler.
8. HVA SKJER MED DET GAMLE TEATRET?
Det nye teaterhuset vil kreve en stor tomt. Konseptvalgutredningen peker på flere alternative lokaliseringer for dette konseptet, for eksempel ved Holmen, Jorenholmen eller på Bekhuskaien. En alternativ mulighet kan være å realisere vårt anbefalte konsept i Kannik. En slik tilnærming vil kreve en større tomt enn den Rogaland Teater besitter i dag og vil innebære å ta i bruk areal i direkte tilknytting til dagens bygninger.
Uansett valg at konsept og plassering vil etterbruk av dagens bygninger være viktig og må avklares så tidlig som mulig i forprosjektsfasen. Teaterbygningen er et viktig landemerke i byen og skal fortsatt være det.
9. HVORDAN ER VEIEN VIDERE?
Rogaland Teater er nå i sluttfasen av forstudiet hvor konseptvalgutredningen er ferdigstilt og skal til kvalitetssikring. Med grunnlag i disse rapportene vil man kunne ta et konseptvalg og starte arbeidet med å finne plassering for den valgte løsningen. De neste punktene på agendaen er at det i tur og orden igangsettes forprosjekt med arkitektkonkurranse, konsekvensutredning og finansieringsmodell. Når det nye teaterhuset forhåpentlig står ferdig til byjubileet i 2025 skal det huse framtidens teater i overskuelig framtid og dekke behov vi ikke vet om i dag.
Om teatret skal forsvare sin relevans i et samfunn som er i konstant endring, må vi være våkne for de impulsene som utdyper og utfordrer scenekunsten. Scenekunsten er mangfoldig og i stadig utvikling. Dette blir særlig tydelig når vi løfter blikket og ser på kunstformen i et internasjonalt perspektiv. Viljen til utvikling og nytenkning er stor innenfor feltet, både i de historier som fortelles, virkemidlene som brukes, teknologiske nyvinninger, formidlingsteknikker og utforskning av de kunstneriske prosessene.
Les hele rapporten her.
