”Innenfor en begrensning finnes ingen begrensning”, om vi skal tro Erik Lerdahl, professor i kreativitet. Det er nettopp dette Mulighetsstudiet nå skal belyse; er det mulig å bygge et fullverdig teater innenfor Kannik-tomtens begrensninger – som ivaretar teaterets økende og komplekse behov? Alexandria Algard, og hennes arkitektkontor, er på saken.
Prosjekt Sceneskifte er inne i en ny fase. Prosessen rundt nytt teaterbygg, som startet i 2011, har nå blikket på Kannik.
–Hvor skal det ligge? Hvor stort skal det være? Og når skal det gjennomføres? Det er de tre store spørsmålene. Det å bygge et teaterbygg av denne sorten er noe av det mest komplekse man kan bygge. Derfor skal alle realistiske muligheter undersøkes, også her i Kannik, sier Thomas Bendiksen, prosjektleder for Sceneskifte.
Lokal innsikt, internasjonalt blikk
To uavhengige rapporter har slått fast at Rogaland Teater trenger et nytt teaterbygg. Den første, konseptutvalgsutredningen (KVU), så på ulike løsninger og mulige plasseringer – den andre, kvalitetssikringen (KS1), konkluderte med at man skal se på mulighetene for nytt bygg på eksisterende tomt. I den forbindelse ble Alexandria Algard (red. anmrk.: styreleder i Norske arkitekters landsforbund, NAL) og hennes arkitektkontor hentet inn for å vurdere begrensningene og mulighetene på tomten i Kannik. Kort sagt: Se potensialet i fugleperspektiv. Og til dette arbeidet har Algard hentet inn den New York-baserte arkitekten Oana Stānescu. Hun har erfaring fra utvikling av teaterbygg og underviser ved den anerkjente arkitektutdannelsen ved Harvard.
–Som team har vi veldig god lokalkunnskap om Stavanger, og byens behov, samtidig som den referanserammen vi jobber innenfor er internasjonal. Og det tror jeg vil være en stor fordel i dette mulighetsstudiet, sier Alexandria Algard.
Høyt, dypt, bredt – alt?
Det er ingen hemmelighet at tomten i Kannik byr på flere utfordringer. I tillegg til at den ikke er spesielt stor, kan også det å bygge i dybden bli komplisert. To av Ryfast-tunnelene ligger rett under teateret, kun 25 meter under bakken.
–Kan man få plass til teateret hvis man går i dybden, bygger i høyden eller til de ulike sidene? Hva er potensialet og fordelene? Gir begrensningene også noen nye muligheter? Det er dette vi skal undersøke. Vi ønsker å finne en løsning som gjør at teateret kan bli værende i Kannik, der det alltid har vært. For det er noe veldig fascinerende med historien her, som vi ønsker å bygge videre på. Teateret har jo en fabelaktig plassering i byen. Men med tanke på den begrensede tomten, kan det ikke ligge et ”vanlig” teaterbygg her. Og nettopp derfor kan det være en mulighet til å bygge noe annerledes, noe helt unikt. Dette er jo en av våre største kulturinstitusjoner, som har mye å si for regionens identitet, mener Algard.
Prosjektleder Bendiksen nikker, og legger til:
–Vi ser at offentlige møteplasser blir stadig viktigere. Men per i dag har vi ikke den møteplassen vi ønsker å tilby publikum, sier Thomas Bendiksen. Vi ønsker å kunne gi dem et enda bredere tilbud, men det lar seg ikke gjennomføre slik teateret er i dag, konstaterer han.
Det å gå ut over tomtegrensene, i et mulig samarbeid med naboene, blant annet Stavanger Museum (MUST), har vært diskutert som en av flere løsninger. Og i jakten på gode løsninger kan man kanskje dra veksler på erfaringene til Den Nationale Scene og Nationaltheatret, som er i gang med lignende prosesser. Eller?
–Hvert teater er unikt. Og her på Rogaland Teater har barne- og ungdomsteateret en spesiell posisjon, et tilbud som ikke finnes ved andre teatrene her til lands. Her spilles det forestillinger av barn, for barn, i profesjonelle rammer. Dette må selvfølgelig videreføres i et nytt bygg, i likhet med logistikken og behovet til 15–20 høyst forskjellige arbeidsgrupper på teateret. Kompleksiteten begynner allerede der, før vi har sett på mulighetene på tomten og i nærområdet, mener Bendiksen.
Større bygg, større inntjening
Når man skal bygge et bygg i denne størrelsesorden, med offentlige midler, kommer man selvfølgelig ikke utenom økonomien i prosjektet. KS1-rapporten er tydelig på at Kannik-alternativet, kontra et nytt bygg på en annen plassering, vil bli rundt en halv milliard rimeligere. Noe å tenke på, spesielt for politikerne.
–Vår oppgave er først og fremst å tilrettelegge for en best mulig politisk behandling av dette. Etter mitt inntrykk, stilles det regionalt som forutsetning at staten finansierer hele sin eierandel, altså 66 prosent, for at bygget skal kunne realiseres slik det er tenkt nå. For Rogaland Teater har kommet inn i en flaskehalsproblematikk, som er til hinder for videre utvikling. Det er selvfølgelig en stor investeringskostnad i å bygge nytt, men driftskostnadene i etterkant vil faktisk være omtrent de samme som i dag, og det er jo litt unikt. Man skulle nesten tro at driftskostnadene stiger når man plusser på 6000–8000 kvm, men det gjør de ikke, fordi du øker egeninntjeningspotensialet i et nytt bygg. Blant annet fordi man vil kunne utnytte ressursene i et nytt bygg enda bedre enn i dag, opplyser prosjektleder Bendiksen.
Om man skulle gå for det alternativet, som nytt bygg på gammel tomt er, vil det da gå utover det rent estetiske, muligheten til å skape et signalbygg for ettertiden? Sagt på en annen måte: Er anbefalingene i KS1-rapporten, som er gitt ut ifra et samfunnsøkonomisk perspektiv, en begrensning for det rent estetiske?
–Nei, sier Bendiksen og Algard, nærmest i kor, før sistnevnte fortsetter:
–Det handler ikke bare om det estetiske, det handler mer om å finne gode løsninger, både for publikum og de som jobber her. Løsninger som ivaretar teateret, publikum og byen. Det handler om relasjonen mellom byen og teateret, og omvendt. Og i internasjonal sammenheng er dette et lite teater, som likevel er veldig ambisiøse og løsningsorienterte, som bruker denne bygningen for alt den er verdt – og vel så det. Sammen har vi en mulighet å skape noe som kan bli helt fantastisk. Rogaland Teater henter jo den ene Heddaprisen etter den andre, så vi ønsker å ta den energien og ”driven” som ligger her og videreføre den, sier arkitekt Alexandria Algard.
Nybygg eller spøkelseshus?
Hvis det ender med at Rogaland Teater flytter fra Kannik, må Stavanger Kommune vurdere hva de ønsker å gjøre med gamle bygget, som er fra 1883. Ikke bare med tanke på vedlikehold, som kan bli en betydelig kostnad, men også i forhold til en mulig ombygging. For det er et spesielt og komplekst bygg, som må gjennomgå store endringer hvis bygget skal ha en annen funksjon enn teater. Og bare det, er et argument for å la Rogaland Teater bli i Kannik.
Arkitekt Algard er tydelig på at fordelene ved å bygge i Kannik ikke bare handler om økonomi:
–Å se på om man kan beholde mye av det man har, er både interessant ut ifra et historisk perspektiv og et miljøperspektiv. Det er viktig å undersøke om man kan gjenbruke det som allerede finnes, for det har allerede en verdi. Vi må derfor være grundige for å se om gjenbruk faktisk lar seg gjøre. Det er jo selvfølgelig en mulighet for at det ikke er plass, men det vet vi ikke ennå. Det er det Mulighetsstudiet skal avdekke, avslutter Algard.
Av Pål A. Frøiland
